Books:

1. Min kamp, bind 2 - Karl Ove Knausgård ()
2. På vegne av venner - Kristopher Schau (5)
3. Den forsvunne mann - Jeffery Deaver (3)
4. Tykkere enn vann - Caroline Carver (4)
5. Den du inte ser - Mari Jungstedt (3)
6. USA - det tapte kontinent - Bill Bryson (5)
7.

DVDs:

1. Avatar (6)
2. I love you, man (6)
3. Iron man (3)
4. Butterfly effect 3 (3)
5. Fri oss fra det onde (6)
6. Antichrist (5)
7. Sauna (5)
8. The house of the devil (1)
9. Street kings (2)
10. Nord (4)
11. The Thaw (4)
12. Year one (4)
13. 17 again ()
14. Hulken (3)
15. Taking Woodstock (6)
16. La habitacion del nino/The baby's room (4)
17. Kjelleren (4)
18. Yatzy ()
19. There will be blood ()
20. Bob the butler ()


Cinema:

1.

As you can see, this list is pretty empty as of today ;p
But if you take a look here you can see what I read and watched in 2009:
http://antidamen.livejournal.com/250625.html

Jeg er lei av blogger. De fleste er ikke blogger lengre - de er reklame (skjult eller helt åpenlyst) eller bare ren copy and paste av ting de har funnet på andre nettsider .. eller bilder, som alle ser like ut. Hvor kreativ er man hvis kreativ bare betyr èn eneste stil? Hvor spesiell er man hvis spesiell bare er èn ting? Og alle er like spesielle?

Jeg synes alle moteblogger er dønn like, jeg synes alle bildeblogger er dønn like, jeg synes alle interiørblogger er dønn like. Det er blonder og "vintage", det er hvitt, det er Prada og Gucci, det er STYGT og det er kjedelig, det er bilder fra nettbutikker av stygge klær til stygge priser med stygge modeller inni, det er bilder som alle er redigert med samme program, det er konkurranser sponset av RÆVA norske nettbutikker som selger RÆVSTYGGE klær som ALLE andre selgere i Norge også selger! OMG. Det er små drittunger som filmer seg selv mens de snakker til speilet på baderommet om krig og fred og politikk og sånt, og sjekk ut lipglossen jeg fikk i julekalenderen fra min minst like teite mor! 50% av bloggerne er "glamourmodeller" (ihjelopererte psykiatritilfeller, som de egentlig bør kalles) som ikke ønsker å forandre verden, dele av seg selv eller huske dagene sine, men vise frem puppene sine som de er veldig stolte over - selv om det strengt tatt er en kirurg et sted i landet her som heller burde hatt æren for dem. They're fake - so why are you proud?!

Jeg er lei av å finne en ok blogg for så å oppdage at en million andre også leser den. Vips, da er den kjedelig igjen. Piss og møkk.

Og mammabloggene. Herregudmammabloggenenoesåkjedelig! Side opp og side ned med så-søt-og-se-på-bildene-av-de-søte-ungene-mine-og-fikk-tann-idag-og-dreit-på-dass-i-går! Ha, ha! Jeg har unger selv, men et sted går grensa. Man kan ha et voksenliv med voksenmeninger selv om man har unger. Alt er ikke sukkersøtt, men i mammabloggene så ER det dèt. Sukkersøtt og uskyldig. Kun det positive blir nevnt. Man kan visst ikke kombinere husmorrollen med det faktum at man driter i blant, hadde gruppesex kvelden før og at man mener at abort er et ok valg, eller at svigermor er ei sjefshurpe. Neida. Sukkersøtt. BLÆH.

Jeg er lei av blogger! 

Og! Så uforskammet! Det er så himla mange som skriver 5000 kommentarer i andres blogger hver dag - kun for å få besøk selv. De leser ikke innlegget, men legger igjen samme kommentar på masse forskjellige innlegg, kun for å selv få besøk. Dama skriver at moren har fått kreft og at bikkja døde i går, og hva står det i første kommentar? "Koselig blogg - besøk min også! DinaCecilieEmilie.blogg.no" (eller whatever) .. How rude. Jeg skjønner ikke at dere gidder. Dette var moro for flere år siden. Det er ikke moro lenger. Det er helt ødelagt. Det er SPAM.

(og dette gjelder ikke DEG, deg eller deg, det vet du, så ikke ta deg nær av det - dette gjelder de andre)

En vakker dag når jeg har tid skal jeg lage en bra blogg igjen, i all hemmelighet. Nå for tiden skriver jeg bare raske oppdateringer i dagbok-/brevstil, for min egen del og for de jeg kjenner som har tilgang. Jeg ble bare så fed up av blogger akkurat nå at jeg måtte kjefte litt i public, så dette får bli årets siste åpne post på denne siden. God jul ;p

Tromsø is a city in the north of Norway, also referred to as "the Paris of the north" or "the northern Paris". It's a beautiful city with a population of 64.000 people. I come from Straumsbukta, on Kvaløya, located about half an hour from Tromsø by car.
Tromsø is famous for its midnight sun (May-July) and the amazing northern lights (Aurora Borealis). We also have the world's northernmost university, brewery, botanical garden and planetarium. It has a warmer climate than oher places located on the same latitude because of the Gulf stream. I moved from Tromsø in 2001, but I hope to go back there some day.. and stay there for the rest of my life.

All pictures taken on July 25th/26th (around midnight)





























The end ;)

The crazy dog actually gets the woman down on all four, and attempts to XXXX her from behind.
WHAT A GOOD DOG!

Poll #1425446 Spiders
Open to: All, detailed results viewable to: All, participants: 59

Are you afraid of spiders?

Would you consider having a pet spider?

Fact: Body hair is NOT unhygienic. We all have it, and it's where it is supposed to be. Your body hair has got several functions, one of the most important being to STOP bacteria from reaching your skin. It's there to keep you healthy.

Fact: Society imprisons you. Someone asks you to come with them to the beach, and you're like YAY! and halfway out the door.. when you suddenly remember that you "have to" shave your legs and bikini line. Ah crap.
Why don't you want to be free? Why do you imprison others who makes different choices than you?

Fact: Those who CHOOSE to let nature be nature, and who chooses NOT to go with the flow are being harassed and made fun of. There are people in this world who actually makes evil remarks about a body when they see a body who looks THE WAY A BODY SHOULD LOOK.
Think about it for a second. Who's the fool here?

A quote that I love: "There is nothing ‘unfeminine’ about a hairy woman; if femininity is defined as ‘like a woman’ then a woman in her natural state is by definition as feminine as she can be."

On that note, this is my pinky finger. I have more hair on my hands than any man I've ever met. It's more visible IRL - and you're more than welcome to stop by to look at me and touch me. I'll only charge $20! I'm covered in body hair from my head to my toes, and it's cute :) I'm such an animal :D Furry and cuddly. Rawr! I'll continue to post pictures of my body hair until you all come to your senses, ok? When I die, hopefully someone else can do this for me. Oh, and my nails are all natural too.

This is my friend, Karianne. She's one of the coolest AND most intelligent young women I know. You should totally check her out on YouTube :)

Akkurat nå, mens vi sammen leser disse setningene, er vi alle fremdeles i live.
Vi skal dø; du skal dø, jeg skal dø, men akkurat nå lever vi alle.
Samtidig. Vi er samtidige. Dere er mine samtidige.
Og av den grunn elsker jeg dere. Alle. Samma faen. Fordi vi deler tiden.

Her går vi rundt dag etter dag.. hverdag etter hverdag.. og vi vet at vi alle skal dø, og likevel elsker vi ikke nok.
Vi prater ikke nok. Vi har spørsmål vi aldri vil få besvart, fordi vi ikke rakk. Fordi vi ikke tenkte så langt at vi samlet inn kunnskap fra de som satt med svar.. innen det var for sent. Og nå. Nå får vi aldri vite vår egen historie. Vi VET, men blir aldri forberedt. Aldri klar. Ikke nå. Ikke ennå!

Jeg lå en gang på denne engen. Jeg smilte, jeg kikket opp, krøllet meg lett sammen og småhutret, en kjølig sommerkveld. Akkurat her hvor du står nå. Jeg levde. Jeg var her. Og så var det over.

(faen ta deg, du som ikke bryr deg, du som ikke ser)

Du har ingen bilder av din første orgasme. Du har ingen bilder av den gangen du besvimte i gymtimen. Du har ingen bilder av smerteklynket ditt den gangen du måtte rotfylle den betente tannen - og bedøvelsen ikke virket. Du har ikke bilder fra den gangen du måtte tre inn på rektors kontor for å motta din første offisielle skjennepreken. Du har ikke bilder fra ditt første besøk hos gynekologen, selv om dette av de fleste nok vil karakteriseres som uforglemmelig uansett. Selv uten bilder. Du har ingen bilder av øyeblikket da hodet til babyen din presser seg ut av underlivet ditt og river deg opp i alle retninger før hele babyen renner ut og du kjenner en lettelse ulik alle andre lettelser du tidligere har følt. Du har ingen bilder av morkaken din, selv om den faktisk er det som har holdt barnet ditt i live under tiden i magen din. Du har ingen bilder fra da du ble truffet av en bil og slengt opp i luften - du fløy! - du fløy faen meg, men du har ingen bilder. Du har ingen bilder av deg selv i kø for å kjøpe melk på Rema 1000. Du har ingen bilder av deg selv fra den dagen du var 10 år, hadde svart hatt & solbriller, og vinket til folk, overbevist om at de trodde du var Michael Jackson. Du tar ikke bilder av postmannen. Du har ingen bilder av deg selv med mensenblod rennende nedover innsiden av lårene dine. Ei heller har du foreviget trueinnleggene dine, fulle av utflod. Kanskje til og med et egg - et menneske som aldri ble til. Du har ingen bilder av deg selv i armene til han som døde. Du har ingen bilder av deg selv, gråtende og innelåst på jentedassen på skolen mens de andre jentene flirer og kaller deg for en stygg taper, de som sier at ingen bryr seg om du skulle bli borte for alltid, de som ønsker deg død - for selv å kunne forsikre seg om at du ikke tar opp deres plass i rampelyset. Du har ingen bilder av venninnen din den gangen du overhørte en samtale mellom henne og din daværende kjæreste hvor hun tryglet ham om å dumpe deg og heller bli sammen med henne. Hun hadde jo større pupper. Du har ingen bilder av deg selv fra den dagen du tok abort som 16-åring. Du aner ikke hvor bittelita du så ut i den senga. Du har ingen bilder fra da du røykte din første, skjebnesvangre sigarett. Du har ingen bilder av eksen din i en akrobatisk stilling på gulvet mens du utførte den hemmelige greia som han likte så godt. Du har ingen bilder fra den kvelden du ble pult bakfra oppetter en gravstøtte fra 1800-tallet på Sandefjord kirkegård. Du har ingen bilder fra festene på hytta, der du første gang røykte hasj. Du har ingen bilder av de lange nettene tilbragt i sengen sammen med en sjelevenn - men du kommer alltid til å bære ham med deg, som en vond liten ball nederst i magen, en verkebyll som utstråler en hjelp-jeg-skal-hoppe-i-fallskjerm-aktig følelse hver gang noe får deg til å tenke på ham (og det er ikke sjelden).. Du har ingen bilder av din døde bestefar, han som for ikke mange timene siden ba deg hente lommeboka hans i kjøkkenskapet slik at han fikk gitt deg julegave innen han ble borte. Du har ingen bilder fra den gangen du slo kjæresten din, uprovosert, fordi du var ond, og han begynte å gråte. Du har heller ingen bilder av hendene hans rundt halsen din. Du har ingen bilder av hytten du og vennene dine brøt dere inn i, og som dere håpet å finne noe spennende i. Du har ingen bilder av trekantforholdet du og venninnen din hadde med kjæresten din - ingen bilder som viser dere tre liggende i sengen, ham i midten, hvor dere kliner etter tur. Ingen bilder av at han klyper dine ennå ikke utviklede pupper og kaller dem "sukkertopper". Du har ingen bilder fra ditt første jobbintervju (men du fikk jobben).
Du har ingen bilder av deg og din gode venn når han kommer på besøk for å fortelle deg at dere ikke kan være venner lenger fordi ingen liker deg. Du har ingen bilder av din venninnes far som klyper deg i rumpa.
Du har ingen bilder av blåøyet du fikk dagen før du dro på leirskole. Du har ingen bilder av deg selv og han gutten som lå og klinte i potetåkeren, i timesvis. De første, herlige følelsene av heteroseksuell, voksen kåthet - the need for penetration. Det var da du ble voksen. Du har ingen bilder av venninnen din mens hun suger på brystvortene dine. Du tok aldri bilde av deg selv med grønt hår.

Jeg synes det er skummelt å tenke på alt jeg ikke har bilder av. Jeg skal passe på å få tatt bilder av slike ting nå og i fremtiden - selv om det for de fleste av oss føles rart å ta med seg kamera til gynekologavtalen. Hvorfor skal man IKKE gjøre det? Og hvorfor skal man høre på andre mennesker og deres regler for hva som er sosialt akseptabelt? De er ikke mer enn deg, de er mennesker, som deg - ingen av dem kan bestemme over andre, ingen av dem vet mer enn andre. Ingen av oss vet noe som helst. Skremmende, men sant. Do what thou wilt (shall be the whole of the law) - og dersom du vil ta bilde av utfloden din så kan du det. Du setter dine egne grenser, og du hjelper til med å flytte andres. Kontinuerlig. Det er det som er et samfunn. Det er det som er å leve.

(Jeg har ikke bilder, men jeg husker, enn så lenge, så jeg skriver det ned)

(dette er babbel)

(og ja, jeg har eggløsning)

(og jeg anbefaler dere alle å ta kjærestebilder, sexbilder, kosebilder - om tredve år kan du kikke på dem og endelig forstå hvor vakker du egentlig er, og du kan gjenkalle følelsen av hånden hans rundt livet ditt, huske måten han strøk deg på, han som kanskje ikke er mer, han du kanskje aldri mer får kjenne)